Nest siste innlegg

Skrivelysten er smått kommet tilbake og eg kjennner suget etter å fortelle om en del sinnsyke episoder siden sist gang, eg skaper no ei forventning tidlig i innlegget mitt sånn at det no bare kan gå en vei, nedover. Du kommer nok til å bli skuffa.




Eg veit ikkje kor eg skal begynne, tingene hoper seg opp i det rotete hodet mitt, men eg velger å begynne med det eg husker best.



I helga arrangerte vi ei stor turnering i Makululu for netball, fotball U12 og fotball U14. I tradisjon tro så er det jo selvfølgelig ingen av lagene som melder sin ankomst til den gitte datoen de skal gjøre det, det fører jo, som vanlig, igjen til at vi må lage alt av kampoppsett og grupper fortløpende heilt til siste lag kommer. Eg er no blitt så vandt med at ting ikkje går etter planen eller generelt ikkje funka som det skal at eg sa det som det var, vi måtte gjøre alt arbeidet på lørdag. Problemene/ utfordringene evnt så forbanna tragisk at det er morsomt, kommer an på kva syn du har på ting, står i kø. I brevet som blei sendt rundt til trenerene stod det at oppmøte var kl 8:00 på Zocs ground lørdag 13 mars. Eg veit jo at det ikkje komme til å skje men eg må jo vise at hvertfall eg klarer det. Så eg kommer der kl 8 blank og finner bana heilt tom, ikkje et einaste lag har valgt å møte opp. No er det slik at 8:00 er 10:00 osv, og siden turneringa sin første kamp ikkje starta før kl 1130 så var vi egentlig "on schedule", eg var strålande fornøyd og tenkte at vi kanskje blei ferdig idag, det var basert på antall lag som var tilstede då. Plutselig dukker det opp et ukjent antall nye lag som igjen fører til at vi må redigere kampoppsettet, ditta var jo selvfølgelig etter at to kamper var spilt, vi deler då opp lagene i to puljer for kver av aldersgruppene på to forskjellige baner, en smal sak igrunn.



Første spørsmål kommer fra en av trenerene som trener to forskjellige lag som er delt over to de to banene, det er et stykke mellom kvar bane, om at vi kunne flytte begge lagene over til den andre bana. Istedenfor å være imøtekommende så klikker han som har ansvaret for kampoppsettet nesten i vinkel. Eg må jo då bort å roe ned gemyttene og forklare situasjonen og då ordner det seg, for det var jo ikkje et stort problem men bare ei lita justering. Det skulle ikkje være første gangen eg måtte roe ned ting fordi folk er så hinsides hårsåre at de tar alle spørsmål som en fornærmelse, no skal det og sies at en del av trenerene anklager istedenfor å spør. "du satte oss opp på den bana slik at vi skulle tape, eller for at vi ikkje skulle møte dokke " osv, det er barnehage nivå på det meste av klagene. Turneringa kunne starte igjen etter masse om og men, no er vell alle lagene komt, det tenkte ikkje eg men kanskje DU.



Netball biten med jentene gikk jo som vanlig knirkefritt då de ikkje har så ufordragelige trenere som anklager folk i hytt å pine for juks og fanteri uten å være det spor bedre sjøl, sjølvinnsikt er desverre fraværande i ekstremt mangen tilfeller her.



Netball turneringa gikk veldig greit då det bare var 4 lag som spilte, men det betydde bare meir kvalitet, og eg er personlig meir fan av de enn av fotballen mest pga trenerene for fotballen er så fulle av drit. Ikkje det at eg blir sur eller frustrert, det er bare et faktum. Og de voksne er de verste. Rollemodell begrepet trenger ikkje en overhaling men en introduksjon for det eksisterer ikkje, men det finnest hederlige untak.



Eg tok meg ei inspeksjonsrunde til den andre arenaen for å se kordan det gikk med de, det gikk veldig bra og den ansvarlige hadde god kontroll, det var bare det at det hadde komt 4 nye lag på den sida, så det ville ta litt lenger tid en først antatt. Moro tenkte eg, det blir vell to dager då.



Før kvar kamp den første dagen holdt eg en moralpreik for laget og laglederene om at å spille med en som var for gammal ikkje var fair play og ville føre til diskvalifikasjon av laget. Det var greit det sa de, eg ga de sjangsen til å sende vekk spillere før kampene starta, det fønka jo greit i starten, som det alltid gjør. Hadde et vagt håp om at dinna måten å tilnærme meg ville gi uttelling. Det er moro når du ser en spiller med bart og like svære muskler som arnold som rager to hoder høgre en alle andre på motstander laget og spør treneren, er han U14? "ja" så spør eg spilleren "Ja" , han svarer med så mørk stemme at eg ikkje forstår ka han sier, det rister i bakken. Både spilleren og treneren var elendige løgnere, så eg ga de et par sjangser før han måtte gå.



Eg går igjen bort til "sekretariatet", for det e jo ikkje et sekretariat men en en gjeng med lathanser som sitter i skyggen å er litt viktige, av 6 stk så gjør to en jobb. Då er det jo selvfølgelig en trener som føler seg uretferdig behandla og meiner vi favoriserer andre lag, kvifor? Fordi laget hans har spilt 2 kamper mindre enn et anna lag og de er satt opp seinere osv, sånne usaklig anklager blir det jo litt støy av men det roa seg fort. Nok en gang barnehage.



Kort oppsumert så var første dagen ekstremt vellykka med tanke på at det var første gangen ei slik turnering er avholdt i makululu, eg har ikkje peiling kor mangen som var tilstede rundt arenaen men eg tror det kan ha vert så mangen som 700 stk, og når et lag scorer så er det heilt forbanna texas, då blir bana storma av samtlige med tilhørende saltoer, flikkflakker etc.

Netball-bana hadde den beste og mest intime stemningen ,der jentene, med og uten barn på ryggen, disker opp med nokken fantastiske sanger til motstander fansen, som då igjen svarer. Også de stormer bana for juble. Dommerene var av det ålreite slaget dinna gangen men det er alltid nokken som ikkje er nøgd. Det som er greit når en ikkje har merke på bana i form av kvitt kritt er at en har en folkemengde som lager linja til en, 16 metern blir på gefylen.



Eg hadde bestemt meg for å komme litt seinere på søndag bare for å se ka som skjedde, om det i det heile tatt skjedde nokke. Som nevnt over så skulle vi på søndag også begynne kl 8, men grunna at nokken er veldig gla i gå i kirka så blei det litt utsatt og det begynte kl 1200, ikkje så verst det.

Eg tok en telefon for å høre kordan det gikk, då var klokka 10, beskjeden eg fikk då var at det eine laget hadde nekta å la oss bruke ballen vi brukte igår, så då gikk heile turneringa i stå fordi nokken skulle være barnslige. Faen, tenkte eg, og heiv meg på sykkelen, som ikkje var der, fordi nabogutten hadde stukket av med den, så det blei taxi til Makululu med nokken baller. Når eg kom dit så hadde en av trenerene trekt laget sitt, kvifor? Eg fikk det aldri med meg sjølv om han forklarte det, men det var nokke med den ballen og det at de hadde spilt litt mindre kamper, hallo? Sjekk kampoppsettet, nei. Fordi han var urettferdig behandla, han var jo og en god kristen og kom rett fra kirketjeneste. Etter litt fram og tilbake så fant eg ut at det var det laget som, tilsynelatende, hadde nekta oss å bruke ballen. Det var første variant. Etter nærmere undersøking så kom det fram at ballen var på bana, med laget, men de hadde ikkje sagt " her er ballen vi henta til dokke" til arrangørene, sjølv om de,arrangørene, såg at de hadde ballen så gikk ikkje di bort og spurte om de kunne bruke den ballen. Så de bestemte seg for å hente en anna ball. Når de då kom tilbake med den andre ballen bestemte det laget seg for å si, her er ballen dokke skal bruke, då sa de andre, nei, vi har vår egen ball no. Fornærma som han blei så trekte de laget. Blei du forvirra? Eg skjønner sjølv ikkje heilt kordan de fikk det til menmen det er ikkje nokke å gjøre med.



Klokka raste avgårde og vi var kommet til sluttspillet, selvfølgelig ikkje uten problem. En av treneren lurte på kordan det hadde seg at laget hans hadde spilt 3 kamper mens det laget som toppa tabellen og gikk videre hadde spilt 5 kamper, et ganske legitimt spørsmål om du spør meg. Koordinatoren blei jo selvfølgelig kjempefornærma så istedenfor å forklare han kvifor det var sånn så klikker han nesten i vinkel igjen, fordi at nokken stiller spørsmålsteikn ved jobben han gjør. Eg spurte sjøl kordan det hadde seg og ba han vise meg, det einaste svaret eg fikk var at det var riktig, han var snurt. Det endte opp med at eg regna det ut sjøl, det tok fem min før det var klart og eg kunne gi den fortvila treneren forklaringa på kvifor det var slik, de kom ikkje videre pga ett måls forskjell.



I sluttspillet så begynte dramaet å virkelig utspille seg, eller for U12 gikk det greit men når U14 skal spille då var det litt verre. Det tre første kvartfinalene blei avgjort på straffespark. Etter å ha sett kor ampert nokken av U14 spilleren oppførte seg så bestemte eg meg for å dømme den andre semifinalen, det skulle vise seg å bli særs dramatisk.



Kunnskapsnivået ang reglene er veldig varierende og eg blei fortalt " but ref its 7m not 9" " if it is a penalty the you have to take it outside" Mykje gode argument med andre ord.



På tampen av den andre omgangen så blåser eg ei soleklar straffe til det eine laget, selvfølgelig til usaklige store protester.

Lang ball blir spilt gjennom til spiss, keeper spurter ut og foretar en klassisk strake bein takling. Spissen hopper unna så vidt det er og eg dømmer ei soleklar straffe " but ref he jumped away from him" eg svarte " so if i try to shot you with a gun but miss, that is not against the law?" " he didnt touch him", mykje bra argument men eg lot meg ikkje overtale. De scorer på straffa og det gjenstår 1 min. Rett etter avspark så stormer det laget som nettop har fått mål imot framover, og igjen så kommer keeperen i fokus med å meie ned en motspiller til ei soleklar straffe, som var innenfor. Eg kunne nesten ta på stolpen og får då høre" it is outside ref", jada. Ekstrem dramatikk og alle på heile bana samler seg rundt målet for å se det siste som skjer i kampen, tipper det var 200 stk + rundt målgården. Presset er enormt og keeper blir den ultimate helten som redder og då oppstår det kaos, armer og bein flyr over alt, ballen blir most inn i mengden med spillere og publikum, saltoer, flikkflakker slåssing, ja det var totalt kaos i 10 min. Etter støvet hadde lagt seg så var det selvfølgelig en spiller på det tapende laget som var skada, han var så dårlig til å filme skada at det ikkje skulle gå an. Men moro var det lell.



Turneringa blei ikkje ferdig før neste lørdag då det blei mørkt og ikkje lot seg fullføre på søndagen.



Ditta innlegget begynte eg å skrive 14 mars og når eg ser på det no i ettertid så tenker eg" hmm, eg var vell litt kvass". Men det skal være sagt at det sjølv om det virker som alt ikkje fungerte så var det jo ei meget bra turnering med nesten 30 lag totalt. Trenere anklager deg for å favorisere, spillere prøver å jukse på alder, trenere som manipulerer alt til sin fordel. Men etter at turneringa er over så smiler de og er strålende fornøyd og spør meg "when is the next tournament" . Det er, bank i bordet, ganske givende. Når eg då vandrer rundt i Makululu og de små tassene roper"jonna", med veldig rar uttale, eller synger på sangene eg har lært de og eg får en egen entourage på 10+ barn så tror eg hvertfall eg har gjort et visst inntrykk. Vanlige voksne som forteller om kor gøy det var med den turneringa og kor masse de ser fram til neste.



Med andre ord så gikk dinna turneringa knirkefritt, hvertfall i zambisk målestokk.



Ditta blir mitt nest siste innlegg for mitt opphold i Kabwe, det siste kommer i begynnelsen av juni etter den siste turneringa mi som eg forhåpentligvis skal klare å organisere med den nye gruppa av ungdommer som eg har trent opp i Makululu.



Etter en start der eg syntest det var veldig gøy å fortelle om kva som skjedde så gidder eg ikkje lenger, det blir vanlig, en del av den daglige rutina og ikkje så spennende å skrive om. Andre ting er så massive at eg ikkje orker å begynne for då rissikerer eg å sitte i evigheten, som då mora til Mokoka(nevnt i tidligere innlegg) gikk til heksedoktor, herregud for et opplegg, eller når eg nesten kræsja i ei kiste . Dessuten så må eg jo spare nokken historier til eg kommer heim, som ikkje egner seg på internettet!



Kos fra bløm

Kjapt om kabbis

I Kabwe går dagene stort sett i hundreogti! Og det er jo ekstremt uvanlig for Zambia og regne då det meste de kan yte er førti. Nok om ytelse. Kabwe stikker av med prisen som årets nykomming då eg til min store overaskelse fikk se kor grønt det var blitt etter eg kom heim fra juleferie. Men reintida byr ikkje bare på gull og grønne skoger, dog mest skog, men også på et par torner langs vegen. Men ingen som er umulig å komme over, en må bare forvente å bli litt våt.  Velger å sitere en god venn, i ditta tilfelle når det kommer til regn så er det riktig i andre tilfeller er ikkje det heilt på sin plass.

 – we are from norway, we dont care-

Litt regn skader jo ingen, eller?

Visste du at du kunne dø av regn?

For det kan virke som det når eg som kvit fyr i gul singlet og shorts sykler midt i gata kabwe sentrum heilt mutters aleine midt på en onsdag. Kor er alle de andre ? Joda, de er trygt plassert under en eller annen form for tak, det være seg blad,helst fiken, eller blikk,helst bølge. Og eg? Eg blir gjennomvåt sjølvsagt men møter likevell på trening, for en kan jo trene sjølv om det regner, for og så oppleve at det ikkje er en sjel der. Ditta er og eit scenario eg opplever på skolene, eg møter opp, etter å ha sykla 15 min i regnet på ikkje akkurat parkett lignende veier,  og ser at skolen er tom og mørk. En merker fort at det er nokke som ikkje stemmer, eg kan til og med lukte det på 2km avstand, og høre det på 4km. Så koffor snudde eg ikkje då? Eg måtte jo sjekke selvfølgelig. Ka med å gi beskjed? Nope, regn fra himmelen er beskjed god nok.
Dagene i kabwe går fortere og forterer og inntrykkene blir, ikkje færre, ikkje like overaskende lenger det blir bare en del av kverdagen. Men det hender at det er ting som sitter litt ekstra langt inne.
Kan nevne en episode som eg burde ha tatt et bilde av men eg hadde ikkje kamera med meg, så då får korrekt gjenfortalt hendelse gi et godt nok bilde på det. Eg, bjørnar, kommer syklende ut fra stadion etter endt trening og aner fred og ingen fare. På min vei mot byen spotter eg nokken kuer samt okser som spiser gress utenfor stadion, de var ikkje der før jul, og storkoser seg. Eg passerer de to svarte oksene, som kan minne om oksen ferdinand for de som har lest den, eventuelt hørt lydbok, og ser at de ikkje er heilt enige med tauet , som strammer, om i kva retning de skal gå. Tauet var vell knytta til en pole og de ville vekk, dritbra historie, kjempepoeng, eg ler meg ihel, tenker du. Feil. Med hodet så vidt over høgden på gresset, omlag 100cmoh, ser eg hodene til to gutter, som ikkje kunne ha vert masse eldre enn 5 år. De roper etter meg ”how are you” med tauet i venstre arm, som oksa napper litt i, og høyra arm vinkende febrilsk mot meg.  Eg hilser som vanlig men er dinna gangen lettere underholdt av et smått åndsvakt størrelseforhold.

Eg leste i avisa dagen etterpå at to barn var blitt spist av okse. Lærdom, du lar ikkje to 5 åringer passe på to okser som tilsamme veier over 1 tonn(?)

Det foregikk også nokken reperasjoner av strømmaster, ikkje så kjempespennende i utgangspunktet men her nede er de så sugne på det lille rushet i kvardagen at de gjør ka som helst. Som, i ditta tilfellet, å lage en improvisert stige av gammalt stilas og andre ting det går an å klatre i som de plasserer på hengeren til en traktor, dinna arkitektoniske skjønnheten rager 10m i været og el-montøren er i toppen uten nokken form for sikring. Imponerende byggverk, evnt, makkverk.

Arrangerte WAD (world aids day) turnering rett før eg dro på juleferie, for 10 community skoler i kabwe. Veldig vellyka turnering som hadde netball, fotball og volleyball på agendaen, dog volleyballbiten ikkje blei heilt fulgt opp. Det endte opp med at eg fikk tilfeldige folk som kom til meg med følgende henvendelser. ” we have played volleyball, can we have our food now?” Jo sevfølgelig skal du få det. Ja! Mornna!

Det samme oppstod då han som var ansvarlig for dommerene ikkje gjordet jobben sin heilt etter boka og bare fikk tilfeldige folk til å dømme kampene, det må jo bare bli bråk av sånt, både på bana og utenfor. På bana var det jo totalt forvirring pga en pipeblåser som blåste i hytt og pine. Men til tross for for begredelig pipeblåsing gikk jo turneringa sin gang. Og då kommer det jo selvfølgelig nokken ivrige sjeler opp til meg, som eg aldri har sett før, og krever penger for den jobben eg ikkje har bedt de om å gjøre. Eg takker de for innsatsen og på mest høflig vis sier at det ikkje er nokken penger å få. De får heller finne seg en hare til middag idag. Og til alt hell så dukka det opp en hare på bana dinna dagen. Det skulle bli den første og siste fotballkampen den haren var med på.

Midt under en kamp kommer det en hare i 120 inn på bana med panikk i blikket, med 20 dritsultne unger i helane så forstår eg det godt. De som spiller fotball slutter med det og jager hare, alle andre som oppdager haren slepper alt de har i hendene for her, her var det middag i fullt firsprang på fotballbana og den skulle alle ha en bit av. Det være seg nyre,labb, hjerte, generell tarm og litt hår, det skulle takast og blodet skulla flyte.
Vi entrer no haren sine skjebnesvangre siste 3 min av livet, kan og være 2 min utifra når han tok kvelden.
”Faen faen faen!” tenker haren for seg sjøl når han løper ut på fotballbana med 40 unger i hælene, ” eg skulle jo bare ut for å trekke litt frisk luft”,  det skulle vise seg å bli et skjebnesvangert valg, ett av fleire. Han var sliten og redd men likavell hadde han trua, han tenkte tilbake på krangelen med kona og alt det stygge han sa, han angra, men skråsikker på at kona vill tillgi han når han kom heim med mat. Han kjente det rykka i halsen, så blei det mørkt. Han tok til høyre når han burde tatt til venstre og vips så var haren i hendene på mobben. Du tapte den jølsrud! Slått sparka opp i lufta, med tilhørende femdobbel salto, og til slutt revet i fillebiter med hard konkuranse om de fineste stykkene, ”blodet var overalt, det var et galehus!” sier en sjokkert Idrettsmotvillig Bjørnar Johannessen  til www.firdaposten.no



Vil framheve her at min personlige favoritt del er av gutten som stolt viste fram at han hadde kapra ei nyre. Lecker!

Etter ditta så gikk turneringa som vanlig, det var jo tross alt bare en hare.

I zambia er folk glad i å synge, enten de kan det eller ei, og det e jo flott da! Men det kommer til et punkt der eg kjenne at det dirrer i nerva over frustrasjon for at de overhodet ikkje ser sine egne begrensninger, reint sangmessig. Så ka er poenget med dinna tiraden mot zambia og sangstemme? For det har seg sånn at eg har lånt vekk mp3 spilleren min til Ida og no går ho rundt og synger , nokke så til de grader falskt, på Muse – guiding light. Det er jo fett at ho digger Muse men eg synest ho kunne holdt seg til lyttinga, det som er bra er at ho legger seg kl åtte på kvelden. Andre som blir gal av det er vertsmora mi som no må rope fem ganger så høgt for at Ida hører, eg har på mangen måter skapt et monster, en ond sirkel som bare slår tilbake på meg uansett ka eg gjør. Eg prøvde bare å være hyggelig.

JODA!

Ut paa tur

Jau det har vert stille rundt bloggen de siste ukene og grunnen er at eg er paa tur og da er ikkje det foerstepri for aa si det saann. Begynner bestigningen av Kilimanjaro imorratidlig og naar toppen, forhaapentligvis, den 23 des.

Etterpaa gaar turen til Zanzibar for nyttaarsfeiring og slapping, livet e digg.

God jul og kos til alle!

Tid

Folk er forbanna treige. Avtalte et moete paa Iconnect kl 10 00 eg moette opp 1030 fordi eg visst han ville vaere sein. Han er enda ikkje komt og no sitte eg paa nette aa kopa. DET HER GAAR FAEN IKKJE AN!

Gjerrig

Eg er blitt gjerrig, det har eg jo alltid vert, og no har det nådd nye høyder. Eg reflekter over at eg ikkje ville betale 2000kwacha for taxi heim den første mnd fra byen nokke som tilsvarer 2,5 nkr for en avstand lik bua til huset mitt... Når eg kjøper DVD krangler eg prisen ned til 12500 kwacha fra 15000, fornøyd med 3 kr spart.

Sykkelen min

Eg har etter lang tid og mangen klager fra mi side endelig fått sykkel og for en sykkel! Den  minner mest om en gutteversjon av brelett-reklamen sykkelen, nokke som egentlig er litt retro og kult. Men når en får en sykkel så forventa en at den faktisk skal virke og at den passer til deg, vell. Eg fikk jo sykkelen og då var pedalene sveisa sammen og krankshaften bøyd + en del anna smårusk, eg sendte den til reperasjon og da gikk det jo greit, i ei uke. Så var det å fikse den på ny fordi, først, var dekkene punktert, og så, var begge hjulene skeive. I frustrasjon over den totale mangelen på normal form kommunikasjon sendte eg ei krass melding der eg kritiserte måten eg hadde fått sykkelen på, eg stilte naturligvis spm ved kor mangen penger de egentlig sparer på å kjøpe en brukt sykkel som må ofte til reperasjon kontra det å kjøpe en ny sykkel som er bedre egna til disse forholdene. Den meldinga falt ikkje i god jord hos ledelsen. Men eg kommer meg fra A til B når sykkelen fungerer og folk ler av meg når de ser en Muzungo sykkle på en "hummer" som er en zambisk produsert sykkel, som er ute av produksjon no. Men ingen brå svinger då rattet kræsjer med knærna mine om eg gjør det.

From Ei geit en sykkel og en arbeidslaus by med navn bakwe

 FLott sykkel med en flott mann!

Dårlig i magen?

Magen min begynte å lage trøbbel  for ca 6 uke sia og siden den gang har eg vært sjuk på og av, det var så ille at eg ikkje viste ka som kom fra ka og ka det var eg egentlig hadde gjort, og hadde eg ikkje visst bedre så hadde eg trodd at eg hadde nyresvikt i rompa. Men no har eg funne ut at det er vannet som er syndebukken, sjøl når eg koker det . Etter å tilbrakt 3 dager i senga mi så fikk eg nokk. Eg hadde lenge vert innstilt på å tilpasse meg standarden på madrassa og hadde funne meg et hjørne der det var sånn passe mjukt å ligge. Men når du ligger i 3 dager på nokke som nærmest kan sammenlignast med filt på ei ferist då er ettervirkningene en totalt ødelagt nakke og en rygg som skriker etter massasje, det  å være sjuk i syden er meir enn bare feber. Her nede har de forøvrig bare ett alternativ til sjukdom visst du har feber og det er malaria. Eg sier " i had fever yesterday and was laying in bed" svar " oh! It must be malaria" eg responderer " no its probably just som diarea it will soon go over" svar" yeah! Its probably malaria then" eg prøver igjen " no i checked myself im fine" nytt svar" oh sure! I hade malaria once, it was BAAD", i norge har vi jo til sammeligning bare infuensa. I norge er det vell vanlig å vente nokken dager med feber før en oppsøker legen, her nede ringer de nesten ambulansen bare du har et kutt og om du har feber så er det like før du blir innlagt, men det er jo egentlig en positiv ting og viser bare at de tar det på alvor men det oppfattes som litt hysterisk.

From Filmer til upload

Fikk besøk av en hyggelig fyr.

Vi hadde for to uke sida planlagt å dra på river safari i lower zambezi og det gikk som dokke kanskje skjønna , i dass. På fredag lagde eg pizza til familien siden eg skulle vere vekke i ei ukes tid, resultatet var  at eg våkna kl 3 på natta og spydde. Hostfar skulle vise at han brydde seg og var raskt på plette for å spør kordan det gikk, og til hans store overaskelse så gikk det ikkje bra, men han har humor da. Eg var for anledningen kledd i en United singlet. Etter ei økt på dassen så sjangla eg inn på rommet mitt og landa i senga. Hostfar står å ser på meg menst eg ligger der heilt i utslått og så sier han, som den chelsea fansen han er " i think its the shirt thats making u sick, u didnt wear that earlier today" han fikk meg til å smile hvertfall.  Eg kan sverge på at eg såg en heil mais i doen morningen etterpå, tenkte jo for meg sjøl at det var et mesterstykke om eg hadde klart å forgifte heile familien med min heimelaga pizza, men det var bare meg. Chisanga er forøvrig ikkje vegetarianer men han spiser ikkje biff derfor var gleden stor da eg lurte han til å spise kjøttdeig ved å skjule den i "vegetarpizzaen" hehe! Gutten fikk jo panikk etter å ha tygga det og måtte gi opp resten av stykket før han gikk til vasken å skylte munnen angst.Moro! Men uansett så kom lørdagen og eg trodde det bare var forbigående, derfor dro eg til lusaka for å møte øyvind og gunhild, magen holdt eg i sjakk heile veien. Vi skulle som nevnt over på safari, det gikk som nevnt over i dass. Nokke av grunnen kan være at eg kjørte på med øl og galliano på lørdagskvelden, ikkje akkurat nokke sjakktrekk av meg skulle det vise seg.

From Ei geit en sykkel og en arbeidslaus by med navn bakwe

Gratulere med å være sjuk bjørnar vi tror du trenger dinna. Eg vart smigra over omtanken. En dobørste og for en dobørste.

From Ei geit en sykkel og en arbeidslaus by med navn bakwe

Far smører sønn inn med solkrem, koselig!

Å ligge på dorm med 8 andre er jo heilt greit, å ligge på dorm med 8 andre uten aircondition, uten myggnett og med feber er litt mindre greit, å vekke alle fordi du hoster og så vekke alle igjen fordi du løper ut for å spy i nærmeste busk i bare bokseren, som forøvrig har et gedigent hull akkurat der rompa er, er heller ikkje å anbefale.  Eg trasker inn på dormen igjen med håp om søvn då Gunhild spør om det går bra med meg, eg sier "nei", sjokkerende svar. Legger meg ned igjen i fosterstilling og fryser, et teikn på at eg begynner å bli bra igjen? Nei. Det tar 10 min så var det nummer to sin tur for å vise meg at han ikkje hadde glømt seg vekk. Ei natt for minnene, men eg var heldig å ha Gunhild som er sykepleier og mor, og øyvind som er far til å passe på meg. Vi knytt nokken sterke bånd de neste dagene og spm som "kordan er dagens avføring Bjørnar?" blei heilt vanlig.

From Ei geit en sykkel og en arbeidslaus by med navn bakwe

Koser oss med en god film. Mitt snop bestod av cellogs all bran og vann samt litt salte kjeks.

From Ei geit en sykkel og en arbeidslaus by med navn bakwe

Hat Hat Hat!! Og vondt i kneet. Men det må vaskes etter et sykeleie, det har eg lest er viktig. Renhet er viktig

In-service

Den påfølgende uka var det duka for in-service som hadde blitt utsatt en gang allerede fordi teamlederen vi fikk fjerna mest sannsynlig ikkje fikk lov til å møte oss. Ho blei faktisk nekta å møte oss under in-serivce, for en barnehage. Ho hadde forøvrig lagt meg for hat, det fikk eg vite av en som jobber for NIF, då han kom blei han bevisst geleida rundt i diverse communitier for å se på "arbeidet" som blei gjort der. Han angra som en hund da vi var ute på byen seinere på kvelden på at han ikkje truma igjennom et møte. Grunnen til at han blei holdt unna oss var sannsynligvis at han ikkje skulle være tilstede når vi kom med all den kritiske tilbakemeldinga til SCORE ledelsen i zambia, veldig voksent gjort.

From Ei geit en sykkel og en arbeidslaus by med navn bakwe

Fokus! under score olympics...og kjent som paraolympics.

Vi hadde nettopp blitt introdusert for ny teamleder og han fikk jo rett og slett slengt all dritten i trynet fra oss og det tok ikkje lange tida før eg sa " du veit at du ikkje komme til å ha et liv det neste året?" til han, han var enig. Eg gir en kjapp intro i et par nøkkelemne som vi klaga på.

• I mitt tilfelle så var ikkje hostfamilien klar over at eg kom før dagen eg kom, eg sa at det var uproft av de. De svarer med at de hadde så dårlig tid, Eg svarer krast tilbake at eg ikkje kan fatte at de hadde dårlig tid når forrige frivillig slutta for 6 mnd sia. Et av mine medfrivillige kom til en familie som ikkje ville ha ho, kjempeplanlegging.
• Blei fortalt at vi kom til et system som var oppe og gikk og at vi skulle bare inn bidra videre. I mitt tilfelle så kom eg til en community som var i oppløsning, uten informasjon om nokke som helst og en arbeidsbeskrivelse som var lik for alle fant eg fort ut at var ubrukelig. En teamleder som ikkje har snakka med nokken i communitien eller besøkt den, skulle fortelle meg at det bare var å ta med en ball å leike med barna. Kjempebra tiltak.

Men alt ditta er historie no og vi fokuserer på å gjøre det så bra for de neste som mulig.

From Ei geit en sykkel og en arbeidslaus by med navn bakwe

Far chester er klar for byen.

Vi bodde på et gammelt kloster under in-service et lite stykke unna lusaka sentrum. Det var fleire pastorer der men den eine hadde det litt spesielle navnet Ustus , og vi veit jo alle at katolske presta er glad i barn. På torsdag dro vi ut på byen og da blei pastor chester med. Pastor Chester er egentlig polakk og flytta til Zambia for 20 år siden, han har ikkje rørt alkohol eller dame siden den gang men dinna torsdagen skulle gjøre han til kjenne med begge. Som den angrende hunden han er , det må han jo være, ingen kan si at det er gøy å leve edru og i sølibat i 20år og når han då i tillegg ser ungdommen ha det moro som vi så var det på sin plass med en liten studietur ut på byen. Eg ga meg etter en pils og en halv gin då sa det stopp. Chester drakk egentlig ikkje den kvelden men Hilde klarte å lure han til å smake rom og cola nokke han reagerte sterkt på. For dagen etterpå då vi møtte på pather Ustus så sier han " what have you done to pather Chester" " nothing" sier vi, "he is laying in bed and having pain in his tummy, what have you done to him?" . Stakkar Chester tålte ikkje de glade dråpene vi ga han.

From Ei geit en sykkel og en arbeidslaus by med navn bakwe

Eg tålte 1 pils og en slurk av gin og tonic før eg gikk heim å la meg. Bra mage. Chester derimot, blei dårlig dagen derpå etter at Hilde hadde lurt i han vodka og cola

From Ei geit en sykkel og en arbeidslaus by med navn bakwe

Far og sønn koser seg.

Kafue

Etter in-service dro eg, gunhild,nanna,lise og en japaner med navnet toppy til Kafue nasjonalpark for safari. Veldig koselig beliggenhet og veldig rikt dyreliv rundt camp området, med egen flodhest som bodde rett ved lodgen og egen familie med vortesvin pluss en elefant, som traska rundt , så virka jo ditta lovende.Eg fikk erfare første natta at det var andre dyr der og, eg låg forøvrig aleine i telt. Våkna midt på natta av en form for dyrebrøl, uvist om det var elefant,flodhest eller løve men eg blei hvertfall pissredd og eg måtte selvfølgelig pisse men ikkje pokker om eg skulle utenfor det teltet, låg heller i ro og pusta så vidt.

From Kafue

Leopard avtrykk

From Kafue

Transportmiddelet vårt heim, meir komfortabelt enn en buss tenk det

From Kafue

Toppy er nysgjerrig skrue og ditta bladet stamma fra et malaria tre. Toppy mått ta på

From Filmer til upload

Nysende løve

From Filmer til upload

Løvegjeng over veien

From Kafue

Eg prøvde igjen og dinna gangen gikk det litt bedre. Men eg glømte meg heilt vekk og plutselig var vi inne på bussterminalen og der satt eg med gitaren to kameraer som låg litt overalt på lasteplanet og en heil del anna baggasje og før eg veit ordet av det så er heile lasteplanet fyllt opp med folk som skal få oss til å sitte på med deires busselskap. “ relax we dont steal” neida, sikkert ikkje. Etter nokken hektiske minutter så fikk eg samla tingene min og ting var på G. Det tok då 10m min før en dårlig nybegynner tyv prøvde å stjele kameraet mitt, eg skubba han videre og sa “ nice try”. Bussbillet­ten skulle eg og betale for og , lur som eg var, så låg alle pengene mine i topplokket på sekken . For å unngå å vise til alle at eg hadde mangen penger så fikk eg lurt de ned i lomma mi, god plan tenkte eg. Men når eg skal betale så går alt gale og det drysser penger ut av lomma mi og vips så blei et stempel med “ rich and stupid tourist” meid i panna.

Spalten om kommunikasjon

Eg fikk nettopp dinna meldinga " hi i was asking if u can assist me with airtime any amount is ok. F"  Og eg tenker "ja det stemmer! Du har jo spørt meg om det..nei det har du ikkje" . Gikk sammen med naboen og småprata om om ting eg trodde han ville prate om men gang på gang så snakka vi rundt kvarandre, hoppa jo fra et nytt tema kver gang eg åpna munnen eg blei mindre og mindre klok på samtalen etterkvert som tida gikk. Eg sier " im going to town" han sier " so you was saying that you are going to the gym" responderer" no im just going to shoprite" svar" oh so you are not going to the gym?" eg spør " where are you going?" svar " im going over to that side"  og peiker i en retning, kjempepresist.  Det er masse artige situasjoner pga formuleringa er veldig anderledes enn i norge.

Når du spør folk om kor de bor henne eller kor de er så kan di finne på å si " somewhere that side" eller " im living this side". Eg har sjøl opplevd, over telefon, at vedkommende svarer når eg spør han " where are you?" svar"im somewhere this side" eg spør " where is that?" svar" somewhere nearby that place". Det er da ekstremtilfelle men det er moro når du først er midt oppi det.

Møtte på Fortune en morgen og han var stressa så eg spør" wy are you stressing?" han svarer " because im late" eg" For work?" han" something like that", svaret trenger vell ikkje så veldig masse forklaring, e du forseint så er du forseint til nokke spesifikt, du er sjeldent forseint til " nokke sånt". Naboer blir omtalt som , under en heilt vanlig samtale, " yes neighbour, how are you?". Venner med navn, som fortune så presist sa det når eg spurte ka han dreiv med, blir omtalt som "that guy" eller "this one" fortune sa til meg " im just saying hi to that one", han har forøvrig et navn, nelson.

Kirketid er kjedlig tid!

Kirka

Etter å ha lurt meg unna kirka i snart 3 mnd så var dagen kommet. På med finstasen skjorte og bukse for no skulle eg konverterast. Eg skal gjøre lidelsen like kort som Chisanga gjordet for meg, han var snill og lot meg bare være i kirka i 2 timer og det var ille nokk. Vi stakk på kamp under ettermiddagsmøtet så den klarte eg å vri meg unna. Men under den perioden eg var i kirka så kan eg trygt si at det er meir underholdende enn å gå i kirka i Norge sjøl om eg ikkje akkurat går i krika på søndager, no var no ditta vitterlig en lørdag. 2 timer med en preker som putta mikrofonen inn i munnne og tygga på den før han spytta ut ord så høgt han bare kunne så det spraka i høytalerene, innvollane mine vrengte seg i forferdelse, ikkje av ordene, men det heilt sinnsykt høge volumet som torturerte trommehinnene mine. Og i salen sitter folk med småbarn som skriker seg hese, mest sannsynligvis fordi det er  utholdende å sitte i ro så lenge men og fordi de sannsynligvis har vondt i øret. Air condition kunne vi se langt etter og, ikkje at det var et krav eller forventning. Men med svart skjorte og tjukk dongeribukse så var det klamt i hakket etterkvert.

From Ei geit en sykkel og en arbeidslaus by med navn bakwe

Thou shall not kill! Skrikehøgt volum på anlegget, en taler som spiste microfonen og vanvittig ubehagelig å høre på i 2 timer. Kirka får du billig av meg

Siden eg var gjest så måtte eg reise meg opp forann alle og bli introdusert, det førte jo selvfølgelig til en del rare blikk at en kvitt rar tynnslitt fyr var i kirka. Bøker og nyhetsbrev fikk eg og, det har eg ikkje rørt siden. Men det som var det mest spennende ved heile besøket er at presidenten for 7th day adventist church er norsk og heiter Jacob Paulsen. Etter å ha lest litt om 7th Adventist, som det virker som er stor i zambia, fant eg ut kordan de rekruterer folk. Det blir liksom som et Coop kort prinsipp. Ved å melde deg inn i kirka så får du fordeler ved å gå på 7th day adventist skoler og en skal ikkje se bort ifra at de følger Jødeprinsippet om at en blir prioritert framfor andre i jobbkø om sjefen skulle vise seg å være 7DAC medlem. Så kirkesamfunnene fester grepet om folket, gud eg elsker kirka. En kan drikke seg dritings 6 dager i uka, kjøre i fylla, være utro og det er greit så lenge du går i kirka på søndag eller lørdag, men går du glipp av kirka då, ja då smeller det!

Bilde

Tekst

No forrige lørdag fikk eg en liten overraskelse. Chisanga kom heim fra kirka og opp på rommet mitt der eg satt å spilte gitar, han fortalte meg at de hadde besøk av nokken fra kirka"nokken venner " tenkte eg. Eg tok mine forhåndsregler og spurte om eg skulle ta på meg nokke litt finere en bare shorts, det skulle eg. Traska ned i stua og ser 20 stk sitte på gulv og i sofa med unger på fanget og et sjokkerende blikk over den ka i helvete den kvite fyren gjør i ditta huset" where did you get that muzungo from?" spurte de Chanda(hostmor). Eg skjønte at ditta ikkje bare var et besøk av nokken fra kirka, som Chisanga så udramatisk sa det. Så eg spurte ka i alle dage ditta var og forklaringa var like enkel som den var banal. Siden Chanda nettopp hadde fått unge så har ikkje ho prioritert å gå i kirka og ditta har skapt bekymring blandt de hardcore kirkegjengerene, så ka e vell bedre enn en kirkeintervensjon då? For ungen var no vitterlig gammel nok til å bli tatt med i kirka. Plutselig begynner de å synge, på bemba, og eg skjønner jo bare mindre men det var fint å høre på så eg gikk i kjøleskap å henta Juicen min for å kose meg med et flott heimekor. Det skulle eg ikkje gjort. Det kom fort et blikk fra chisanga om at ditta ikkje var kjemperespektfult så eg, i frykt for å lage ei scene, satt på plass juicen igjen. Etter 30 min med prekelse om kor fantastisk gud var og om kor viktig det var å oppdra ditta barnet i ei fanatisk kristen tro slik at det kunne vokse å gro på det kristne fundamentet, og ikkje minst takke gud for heile eksistensen, så var seansen over og folk dro tilbake til kirka for meir glede. Moral er" komme ikkje du til kirka så kommer kirka til deg" en slippe faen ikkje unna uansett kor du e.

From Filmer til upload

Komme ikkje du til kirka så kommer kirka til deg...og synger(?)

Kjapp og moro trivia!

Seebo har smertelig fått oppleve at Superman ikkje er ekte. Eg har jo nevnt før at aldersgrense på film ikkje ekstisterer her nede, hvertfall ikkje i mitt hus, den direkte konsekvensen av det er då at Seebo sier at " superman is a lie ee?" . Ditta sier han fordi han fikk smertelig oppleve at han sjøl ikkje kunne fly då han satte utfor fra 2 trappetrinn i bakgården i et pent svalestup i håp om å fly, det endte jo selvfølgelig med et mageplask på steingrunn. Eg venter i spenning på ka som skjer ettersom han har sett både hulken, x-men og diverse andre fantasifilmer.

Ida er ei flittig jente, litt for flittig og altfor respektfull mot meg. Det nesten slik at ho unnskylder seg for å leve, går eg opp trappa og ho er på vei ned så spretter ho inn til veggen som en salamander slik at eg kan gå forbi. Det har eg det masse moro med for å si det sånn, de at ho ikkje er så god i engelsk gjør jo det heile enda meir spennende. Det er ikkje bare en gang vi har snakka langt over hodene på kvarandre.

Fotball

Vil med dette dedikere et heilt innlegg til div fotballrelaterte aktiviteter.

From Filmer til upload

her ser vi banemannen klippe gresset på warriors stadium.

From Filmer til upload

Teknisk trening med warriors. Slangen som dokke ser er en del av den hyperavanserte vanningssystemet som går ut på at man legger slangen en plass og drukner bana det området i vann før en flytter det videre til enste sted. Det fører til at bana stort sett er besatt av små grønne flekker og under kvar trening er det om og gjøre for oss keepere å finne “the soft spot”

From Filmer til upload

Klippejobben har nettopp begynt og han satser på å være ferdig i midten av neste uke slik at han då kan begynne på nytt igjen.

From Filmer til upload

Ditta e då den zambiske versjonen av mål til mål.

From Filmer til upload

Forøvrig bilen til Chisanga i bakgrunnen. Her spiller de fotball med den vanligste ballen, plastikkposeballen

Independence day turnering

From Fotball

ivrige tilskodare

Eg var med å arrangere ei turnering i helga med volleyball, netball og fotball på plakaten og det var ei , med tanke på oppmøte, ei veldig vellykka turnering med over 300 barn og en hurv med lag. Mi sjølvalgte rolle var å gå rundt å ta en del avgjørelser når det var behov for det, og så tok eg lagbilde av alle lagene og stort sett observerte  kordan di organiserte. I korte trekk, ikkje som heime. Volleyball endte opp med at bare 2 lag møtte opp, netball jentene gadd ikkje å spille likavell, jentelagene i fotball måtte vere der under heile turneringa og spilte 2 kamper, kjempebra for genderequality, etter at eg ga beskjed til en av organisatorene om at jentene skulle spille kamp etter neste kamp så tenkte eg at det var greit, men neida, eg blir overkjørt og bak min rygg sender han utpå to guttelag. Eg klikker i vinkel og stormer ut på bana, han blir nervøs og holder meg igjen eg gir han ei lekse og han legger seg flat, det var hakket før eg kanselerte kampen. Så genderequality er ikkje bare bare i zambia, og der er det litt av en jobb å gjøre, de blir latterlig neglisjert bare fordi det alltid har vert sånn. Kjempegod grunn.

From Fotball

Saxon, som er en flink type, stod for utdeling av baller. På grunn av at turneringa ikkje kom lenger enn til gruppespill og kvartfinale og den bare varte en dag så måtte de bare gi baller til alle lag. Alle er vinnere når vi arrangerer turnering!

From Fotball

 Stor spaning og glede knytta rundt utdelinga av baller.

SCORE skulle sende meg penger og utstyr på onsdag som eg hadde forspørt om, på fredagskveld, turneringa var på lørdag, fikk eg melding om at eg fikk 8 baller isteden for 12 og ingen volleyball eller nett og en netball istedenfor 4. Pengene fikk eg aldri istedenfor fikk eg besøk av ei fra SCORE som var der i 3 timer og som kjøpte litt førstehjelpsutstyr og en volleyball, resten la eg ut for sjøl. Kjempetilrettelegging. Konsekvensen av ditta var jo at vi no ikkje hadde førstepremier men det var ikkje nokke problem ettersom at turneringa ikkje kom lenger enn til kvartfinale i U12 og gruppespill i U14. Så som kompensasjon på at turneringa aldri blei ferdig gjordet vi alle til vinnere og ga en ball til kvert lag, men det var seff nokken som ikkje fikk då det viste seg at det ikkje var nokk baller,jentene fikk selvfølgelig ingen, men det ordna seg. Grunnen til at turneringa mått slutte når den slutta er enkel. Etter 1830 så er det bekmørkt og med tanke på at du har to U12 lag, med mangen barn, som må gå i nesten 1 time før de er heime så hadde vi ikkje så masse valg. Men de fleste var glade og fornøyde over turneringa og det er det viktigste, all aktivitet er god aktivitet.

From Fotball

Til oppvarming er det som ofte dans og synging eller plystring eller bare bråk, VM i å lage mest lyd.

From Fotball

Oversikt over bane nr 2, i ettertid har det vist seg at vi hadde for få baner.

Kjøpte tidligere på dagen et medisinskrin i byen de eg hadde valget mellom en stor og en liten, eg valgte den lille. Eg angra.  Eg hadde ikkje betalt en gang men blei gitt ei kvittering slik at eg kunne betale i skranken då eg sier at eg vil ha den store istedenfor, det var selvfølgelig ikkje mulig fordi han allerede hadde slått den inn. Kan ikkje du bare slå inn den store da? Nei det kunne han ikkje fordi no ville ingen ha den eg hadde i handa. Eg spørte om logikken i å ikkje ville selge en kunde nokke som ville gi butikken meir penger var normal. Tydeligvis.

Prøvde også å kjøpe en juice på en bensinstasjonen i sentrum men det lot seg ikkje gjøre ettersom de ikkje hadde sotte pris på den(!) Koffor i alle dage er den på display i kjøleskapet bak disken når de ikkje vil selge det?

Gymtime i kaputula

 

P.E på Kaputula

Når en skal ha gym med en gjeng unger fra zambia så er det en del utfordringer en møter på og de fleste av de klare du ikkje å se på forhånd. Eg skulle vise og forklare Katt og mus leiken. Katt jager mus og blir mus tatt på av katt så blir mus katt og katt mus, for at mus skal bli trygg så må mus stille seg forrest i et hvilkensomhelst par, de er delt inn i en ring der de står to og to sammen, då blir bakerste mann til mus. Det kan være vanskelig  nokk å forklare det når du ikkje kan språket så godt, det kan og være vanskelig å forklare når de ikkje har gjort det før. Men den største utfordringa kommer fra den ubetinga respekten di har for autoriteter. De sier "yes sir" bare fordi de veit at det ikkje fører til meir forklaring, og et eventuelt slag fra lærer, de svarer meir av frykt enn av forståelse. Det byr jo mildt sagt på en del utfordringer:D

From Filmer til upload

Når eg venter på neste klasse så har det litt moro for meg sjøl, og jage barn som kvit man er artig. Legg merke til ungen på ryggen, ho har nokk ikkje sett et kvitt menneske før :P

Så når de setter igang og gjør absolutt alt feil og løper rundt som STORE spørsmålstegn og det ender opp med at musa jager katten osv alt er feil. Tankene som går gjennom hodet til en er jo ikkje akkurat så veldig reflekterte over situasjonen, og om en skal sette det i sammenheng med norsk standard. Kor vanskelig kan det være å forstå at når katten har tatt musa så skal en løpe VEKK ifra katten og ikkje IMOT den, EG FORKLARTE JO ALT FORBANNA TYDELIG OG DOKKE SA JA. Det er faktisk ganske morsomt å oppleve det der de løper rundt som hodeløse kyllinger og en lærer som kommer med frekke bemerkninger og gir ungene et dask i bakhodet som straff. Det skal og legges til at ditta blei gjort  på Kabwe Warriors trening, resultat var ikkje så mykje bedre der akkurat og der forklarte treneren det på Bemba. Det er et par sløve kniver i den skuffa der for å si det sånn.

   

Småtasser som henger rundt skolen, søte er de.

Tida som blir brukt på og forklare en liten leik er enorm men utbytte er at neste gang så husker de den og da går ting lettere, det er en første gang for alt. Eg introduserte de for soldat og røver, som er ganske lik snipp og snapp for de som kjenner det, enkelt forklart så skal soldat fange røver og omvendt alt ettersom ka eg roper. Poenget er at no tenkte eg at eg skulle gjøre forklaringa så tydelig og stegvis som mulig. Først et par som eg brukte til å vise å forklare for heile klassen, så dro eg fram 6 nye par og forklarte det og såg at de gjore det riktig slik at alle såg på. Så var det heile klassen sin tur, delt opp på to linjer en røver og en soldat, så var de no klare som egg til dinna nye leiken. Eg roper "røver!" og ingen løper, eg tenker, ka i helvete kan være så forbanna vanskelig når eg har vist og forklart det 10 ganger der alle har sett på, ka gjor eg feil. Det tok 5 forsøk til før leiken satt, men då var tida ute.

From Filmer til upload

Her har eg sykla meg vill til skolen i Kawama, hadde ikkje snøring på kor eg var. Det som er moro er at skolen var rett rundt hjørnet, det fant eg ut 5 sek etterpå :D

 

Og som en reflektert note på slutten av ditta absurd sarkastiske innlegget og til tider litt krasse. Ditta er ting som vi tar for gitt at folk kan fordi det er vi vandt med, men alle veit at det ikkje var så forbanna lett å gå første gangen heller, det tok vell gode 10 mnd for de fleste bortsett fra Bjarte som brukte 2 år. Så alt oppsumert så er det herlig opplevelse, og ungene koser seg ihel kver gang en viser de nokke nytt. Dvs at det er bare å hoste opp en enkel leik så er dagen redda.

From Filmer til upload

korrupsjon og anna kos

Då er det på tide med ei oppdatering fra det sørlig afrika.

Eg kan starte med det nyaste først og så ser vi ka eg huska på underveis.

Status etter 3 mnd i Zambia er som følger: 6 kg tynnere, bleikere enn før og pistrete hår, skulle ikkje tro det var mulig å bli bleik i afrika men det e det altså. Var det en ting eg forventa skulle fungere så var det sola men ikkje faen. Eg er blitt lurt.

Idag er det en gledens dag, nypappa har fått lønning og gikk på ellevill shopping med barn. Det resulterte i at det endelig er normal mat å oppdrive i huset, på menyen idag stod nemlig Nshima og salat, eg stod glatt over og valgte min frokostblanding. Nypappa har då siden for 2 uke sida vert uten penga og for den del bensin på bilen siden det ikkje har vert bensin å oppdrive i Kabwe, byen var tom og det var lusaka og. Selskapet som levere bensin hadde visst plutselig bestemt seg for å gi bensing til nokken andre fordi de kunne gi en bedre pris. Eg har ikkje sotte meg så masse inn i det men en trenge ikkje være einstein for å skjønne at her e det nokke alvorlig gale når heile landet avhenger av 1 (!) leverandør, snakk om akilleshel. Tror og at det var en i regjeringa som ville "cut a deal" med det eine selskapet, eg blei ikkje meir klok av det.

En av konsekvensene av å ha lite penger er at de ikkje har hatt råd til dopapir, det har igjen ført til at eg i det siste har tørka meg med avispapir, nokke som fungere temmelig bra, en må bare huske på å ta ett tørk og ikkje to. Pga den mildt sagt trange økonomiske situasjonen så eg meg nødt til å spytte inn litt penger for familien, eg ga de 200k kwacha som er ca 240 norske. Ikkje store summen men det bidro til mat på bordet. Det var jo ganske så greit, eg tror di var lei Nshima og ett egg til middag.

Når vi er inne på korrupsjon og råtne ting så er dagens sittende president Rupiah Banda, forøvrig uhyre lik Jabba the hut for de som har sett star wars. I anledning privatisering av det nasjonale teleselskapet så hyra de inn et "uavhengig" konsulentfirma til å finne det firmaet som egna seg best til å overta selskapet, ser jo veldig redelig ut på papiret men en trenge ikkje gå lenger enn til naboen for å finne ut at ting igjen er på bærtur. Firmaet som blei satt til å finne disse potensielle overtakerne hadde sønnen til presidenten på lønningslista, sjølvsagt heilt tilfeldig. Etter å komt fram til et antall potensielle firma velger då presidenten sin egen sønn til å konsultere de i valget av riktig selskap til å overta. Sønnen finner då ut at et selskap som er registrert på caymen island er det beste egna, ditta tilhørte igjen overaskende nok til presidenten. Men det stopper ikkje der. Presidenten vant valget fordi han fikk , la oss si, 500 000 stemmer fra en region der det ikkje bodde meir enn ,la oss igjen si, 150 000. Han er no under etterforskning, men det bryr han lite då de bare anker og rettsaken drar ut i 5 år, det er akkurat nokk tid til at han kan sitte som president uten problemer. Forøvrig er den gamle presidenten under en lignende rettsak.Herlige tilstander.

From Ei geit en sykkel og en arbeidslaus by med navn bakwe

bensinkø

From Nylig oppdatert

Internaktiv blogg!!

Send inn spm og eller ønsker om ka dokke vil eg skal leite etter eller skrive om :D

Alt mellom himmel og jord.

Litt av kvart

Klar for ei lita oppdatering fra syden

Livet mitt går treigt her nede då den udugelige organisasjonen min ikkje har gitt meg skola å jobbe på, det og en del andre episoder har ført til at vi har fått Teamleaderen vår fjerna fordi ho var så udugelig. Tenke seg å plassere en nerd uten sosiale antenner og evne til å sammarbeide som teamleader. Men eg regner med at eg fikser det til uka.



Forrige helg bestemte vi oss for å dra til Mazabuka for å besøke Hilde, oss er meg å Gunhild. Satt meg på bussen i kabwe og var framme i lusaka kl 10, planen var å ta bussen til Mazabuka kl 1230 og det gikk jo kjempebra når vi dro fra lusaka kl 1530 i en minibuss uten aircondition som var stappfull. Grunnen til ditta var at alle bussene til Mazabuka var fullbooka fram til 1930 og det var uaktuelt. Så då fant vi de småbussene som ikkje går før de er fulle, de har ofte folk som sitter i bussene for lure folk til å tro at den snart er full og det har vert observert de samme folka i bussen fra 7am til 19pm enkelte ganger, men vi hadde ikkje nokke valg og satte oss i bussen kl13 med beskjeden om at bussen går straks. Iløpet av de 2 timene så blir vi tilbudt alt fra speil til matematikkhefte for 2 klassinger, eg slo til på speilet(not). Om sider på veien så gikk turen ganske greit og vi var framme i Mazabuka kl 1730 der Hilde møtte oss. Vi møtte vergen til Hilde, en veldig kristen type, som fortalte oss om witchcraft for i Africa så er det sant. Eg kan liste opp forskjellige hendelser der hekser er innvolvert i Mazambuka og afrika generelt.

• Har du vondt i hodet så er det hekser som har spilt fotball med hodet ditt

• Drømmer du at har sex med nokken så er det nokk ei heks som har oppsøkt deg i drømmene

• Ei "sann" historie, som de vistnokk hadde bilde av, om en katt som hadde sex med ei dame der dama trodde det var mannen men jaggu hadde ikkje satan og heksene en finger med i spillet. Ditta foregikk i senga til paret.

• De fine svarte bilene er ikkje biler men kister på jul som satanistene kjører rundt i, gjennomgangsmelodien i alle disse historiene er at det ofte er folk som er rike som får gjennomgå. Men det er jo logisk ettersom at de har drept nokken for å bli rike. Et anna tankekors er jo at alt ditta er igjen kirka som hjernevasker de troende og driver skremselpropaganda for å holde på makta si.

• Flygende satanister..

• Sataniseter kommuniserer med pekefingere n forann øret og tommelen bak.



Lørdag (5 sept ) dro vi til en tradisjonell Tonga musikkfestival nokken timer utenfor Mazabuka, det tok litt lenger tid siden taxien vi tok kjørte offroad langt inn i bushen, uvisst om det var snarvei men han skulle bare hente nokke, møtte på en fyr med geit som ga han nokke. Taxien var forøvrig fyllt med 8stk 4 bak og 4 forann. Vel framme møtte vi Nanna som var der med hostfamilien sin. Etter en konsert og nokken øl endte vi opp hos hostbroren til nanna som bodde enda et stykke inn i bushen, kona hans skulle føde den dagen men han ville heller feste og det var det han gjor. Så da sto vi midt i bushen på en grillfest hos en vilt fremmed. Vi dro kl 1630 i håp om å vere i mazabuka før det blei mørkt det gikk ikkje som planlagt men etter masse om og men så var vi på grusveien og snart på asfalt. Føreren skulle vise seg å være av den fulle typen og det var og minibussen, så full at det sto en fyr på utsiden av bilen menst den kjørte, og den kjørte fort. Etter litt for voldsom kjøring satte eg ned foten og ga klar beskjed til føreren om at visst han ikkje roa ned så ville ikkje han få en dritt av pengane, eg burde kanskje brukt argumentet om at livet til andre sto på spill, han blei ikkje videre bli. De andre som satt på brydde seg ikkje nevneverdig før vi mindte de på at det faktisk handla om livet, først da var de enige om å stoppe. Vi hoppa av og satsa på å finne en ny taxi. Vi endte opp i en buss med lærere fra Zambia som hadde vert i zimbabwe på studietur, griseflaks. Turen heim fra festivalen skulle ta 2 timer men tok 4 timer, viktig at vi deltok på den avsluttende bønnen for de som hadde reist fra Zimbabwe.



Turen gikk heim på søndag med varm buss uten aircondition og en dehydrert kropp.



Eg har ellers funne ut av koffor Mokoka bor hos oss, det er pga witchcraft. Naboen hadde visstnokk forheksa med mareritt av diverse art fordi ho var misunnelig på mora til Mokoka fordi ho klarte seg så bra. Mora har då i all hemmelighet smugflytta fra huset slik at naboen ikkje skulle merke det. Mora har no bodd hos oss i 2 uker, eg kan fremdeles ikkje navnet hennes fordi eg har glømt å spørre om det, et spørsmål om tid før eg fornærmer ho og. Eg glømmer stadig vekk navnet til folkene eg hilser på, de har absoulutt null forståelse for at eg ikkje husker de sjøl når de tar i betraktning at eg må huske 1000 nye ansikt og de må huske navnet på den einaste kvite. Så det har blitt en del fornærmin de siste ukene.

Railways Stadium

Home of the magnificicnt Kabwe Warriors

Dagene mine går med til å trene 2 ganger om dagen med Kabwe Warriors, gå på et møte eller to for å så stikke innom å vise laget til pappa nokken nye øvelser. Møtene er stort sett uhyre inneffektive og prega av mykje prat rundt grøten, men eg fremdeles i observasjonsmodus. Så eg ser fram til å gjøre nokke som nærmer seg et fornuftig arbeid.



Ellers så har hushjelpa ferie og det har ført til at eg har masse sår på knokane mine etter å ha vaska mitt eget tøy, eg gleder meg til ho er tilbake.





Møtte på en som heite Chief Pepeto på fredagstreninga for Kabwe Warriors, han var da chief for central province. Hans jobb er å besøke landsbyane og høre på folket for så å formidle det videre til "the house of chiefs" i Lusaka, uvisst kass funksjon han egentlig har men det som er sikkert er at han har 2 koner og 25 barn. Den yngste kona holder til på "Chiefs palace" eg trodde først det var et palas men det viste seg å være en pub, så da fikk eg en pils på huset kl 10 om morgenen, en fin start på dagen.



Nypappa kræsja med en taxi forrige uke, eg var heldig å blei dratt inn i det som meklingsmann. Begge to hadde rygga på hovedveien og begge hadde tydeligvis fulgt trafikkleglane, sjøl om eg er usikker på om nokken i det heile tatt kan de i heile Zambia. Verken politi eller forsikringsselskap blei innvolvert og reperasjon av skadene kom på 120k for pappa og 60 k for taxien. Ikkje akkurat en ublu pris for nokken solide bulker.



Pappa trodde og at vi ikkje hadde kuer i norge siden været var så kaldt, han trodde vi bare hadde reinsdyr. Eg sprakk i latter når han sa det. Han vekte meg kl 630 i si knallgule chelsea trøye og begynte å mase om den forbanna klubben sin, eg trodde eg skulle klikke. Vittig type, tynn er han og.





Skulle på et møte kl 14, møtelederen kom kl16. Samme dag var internett nede i heile kabwe, alle internettcafene har samme leverandør, veldig praktisk.

Eg har og erfart at bakgården er det nye toalettet då både seebo og chanda bæsjer og tisser når det måtte passe seg og kor det måtte passe seg, ka e vell meir naturlig å bæsje rett forann inngangsdøra?

Når klokka nærmer seg 16 er gata full av landsbyboere som prøver å gjøre et levebrød av det de dyrker.

Å handle i kabwe er jo så og si umulig då det ikkje finst en butikk som har et bestemt vareutvalg. En gjennomsnittsbutikk i kabwe selger: sykkel, maismel, dressbukser, brennecder, vaskemaskin, musikkanlegg(helst med kassetspiller) og prikken over ien er en Sega Drive 16bit, den fikk eg usaklig lyst på.



Eg har fått nytt mygnett og ser fram til ei natt uten den forbanna irriterende myggen som vekke meg

Fred ut !

Snk

Kommentarer

No skal kommentarene fungere! Kjør på!

Div kabwe

Oppdatering (no med avsnitt)!

Tar for meg ei ukentlig oppdatering med de høydepunktene og nedturene det måtte inneholde.

Her kommer ikkje ting i kronologisk rekkefølge bare så det er sagt.

For nokken uker siden så storma "pappa" inn på rommet mitt om morningen, nokke han ofte gjør og spesielt visst chelsea har vunne en kamp dagen før, det suge hardt då han er den mest irriterande chelseafansen eg har møtt. Men det var ikkje Chelsea det handla om dinna morningen det var nemlig den nette sum av 100 000kwacha som han trengte, og koffor det? Joda han var blakk og hadde ikkje et rødt øre, måtte gå til jobben den dagen :( Så eg ga han pengene og regner forsåvidt ikkje med å se nokke til de igjen. Og måtte gud forby at chelsea vinner serien slik at "pappa" får rett.

Fortune som er broren til "pappa" glømte eg å introdusere forrige gang, såg sitt snitt og kom inn på rommet 3 min etterpå og spørte om 1500 kwacha. Nokk en gang er det måten de formulerer seg på som gjør ting litt rart, for han spør slik " im asking for the 1500kwa" som at han har spurt meg om det før eller som han ikkje finner de, det er jo ingen av delane men eg tenker, trøtt som eg er, "jaja , siden du har spørt så får du vell ta de pengene du har spørt om då"

Han er forøvrig en flitig student som bruker heile ferien sin til å lese bøkene fra kap 1 til 54, såkalt bokworm. Han spiller fotball på laget til "pappa" og ofte uten sko, og det fører til en del blå tær. Så det hender han "spør" om å få låne skona mine. Han har eksamen i slutten av desember, nokke vi i norge ser på som god tid, men han har av en merkelig grunn uhyre dårlig tid. Legger seg kl 20 står opp igjen 2130 eller 22 for å studere litt fram til han igjen legger seg rundt 1 på natta, veldig merkelig rytme på den gutten. Han står så opp igjen kl 6 for å pusse skona sine, stryke ei bokse eller ei skjorte slik at han kan se bra ut på biblioteket. Tar seg gjerne en tur til Lusaka for å kopiere nokken viktig papirer sånn at når eksamen kommer så blir han ikkje overraska. Han veit heller ikkje navnet på "mamma" og omtala ho som "my brothers wife". Men for all del en fin fyr. Og møter stadig vekk nye damer men vil ikkje at eg skal si det til de andre i huset.

Naboen er utrolig glad i å spille høg kristen musikk fra 6 am til langt på dag fra lørdag til søndag, eg kan snart alle sangene, det er heilt jævlig. For i Zambia så er det om å gjøre å sprenge høytalerene og spille så høg musikk at det ikkje går an å snakke, det gjelder også når du er på pub å ser kamp.Får tinitus av heile greia..

En liten kuriositet om Kabwe Warriors er at når de vant 1 div for nokken år tilbake så vant de og alle cupene i zambia, det er en bragd ingen andre har gjort etter de. Det som var spesielt dinna gangen var nemlig at presidenten/diktatoren trumfa gjennom med sitatet "eg bryr meg ikkje om de (ZESCO) har vunnet serien, Warriors skal representere Zambia kontinentalt(afrikansk champions league)" hans ord er som kjent lov så då gikk det som det måtte gå. Kjempedemokrati og han viser kjemperespekt for ligasystemet, flott rollemodell.

Ellers så foregår ikkje treningene til Warriors uten dramatikk, det er mangen barn som løper rundt under treningene og henter baller til oss og hjelper generelt til, nokke vasker klær og nokken lager kvalme. Dinna gangen var det et tvillingpar og storebroren som lagde kvalme, minner mistenkelig om en viss brødretrio som bodde i jacob sandeveg, bortsett fra at disse har solt seg litt meir. De fikk det for seg at det var lurt å pisse på klærne til en liten gutt på knappe 7 år som var bak stadion og trente, treneren fikk greie på det og da blei det lynsjestemning på tribuna og nokken ørefiker fra treneren min. Så fikk di vaskepulver og vaska klærna til gutten, happy ending.

Ellers så hørte eg på radioen idag ( det blir igår) at ei dame som var mor til 4 barn hadde blitt drept av ektemannen sin fordi...hold fast! Ho hadde endra sivilstatus på Facebook til Singel.(Y)

Ukens høydepunkt er udiskutabelt middagen på fredag, då holdt det på å klikke for meg. Som nevnt før så ser de alltid på tv når de spiser, men dinna gangen så var det en amerikansk-uberkristen-hyllestkonsert til 911 ofrene med bare blåøyde skinnehellige sangere som sang direkte fra bibelen. Men ikkje nokk med det! Alle kunne sangene utenatt så de satt der å nynna i kor, til min hittil litt for konsentrerte kristne opplevelse. Glad var eg når eg fant ut at eg slapp å gå i kirka på lørdag, ja gud hadde ikkje glømt meg tross min hedenske tro...

Eg lagde middag med "mamma" forrige dagen, fisk forøvrig. Då eg begynte å leike med kokande olje og lata som eg skulle drikke det, for heile armen min var forøvrig full av steikeolje som spruta på meg. Då forteller ho meg om ungen til svigerinna hennes som døde pga en kopp med kokende vann som den drakk og fikk helt over heile overkroppen, store brannskader innvendig og utvendig. De kjørte ungen til et barnesjukehus, som ifølge ryktene dreiv med satanisme, der skulle ungen få den rette medisinske hjelpa. Men slik gikk det ikkje, eg fikk ikkje heilt med meg detaljene og følte et visst ubehag om å spørre igjen, "legene" konsentrerte seg bare om de ytre skadene og eg tror det var nokke feilbehandling i bildet og. Ditta skjønte jo svigerinna og fikk flytta ungen til et anna sjukehus, det tragiske er at ungen døde mens de venta på transport.


Fra trist skjebne til morsom skjebne, så døde den forrige nabohunden av underernæring fordi de ga hunden Nshima og kylling heile tida, de har no lært og gir den bare kylling, vell og merke frityrstekt. De har en puddel.

Viktig

Viktig aa paapeike at eg har det javlig bra til tross for mine to siste innlegg, livets satire kaller eg det.


GID

Oppdatering

Det er klar for en liten oppdatering på ka som skjer i Kabwe. Idag har eg hatt mi første trening på 4 mnd der eg faktisk kan delta skikkelig. Det var med Kabwe Warriors som er et Premier League lag i kabwe, de har en tendens til å kopiere alt fra England, uvisst koffor. Det var heilt jævlig slitsomt siden de hadde ei fysisk økt på keeperene, eg var ned i kjelleren. Eg skal ikkje spekulere i nivået etter bare ei trening, men eg vil tippe at det ligger på et godt 2 div nivå. Godt å komme igang vertfall.

Ellers så har vi et slangeproblem i bakgården, det blei drept 2 slanga igår. Den lengste på 1,5 m :D, det er fremdeles en stoooor igjen og den håper eg får sett og tatt bilder av. Så no har ungene nesten forbud mot å leike ute, då de kan bli spist av slanger.

Dinna helga blei det arrangert ei relativt stor turnering for U12,U14 og U17 gutter og jenter. Her fikk eg då et greit innblikk på kor dårlig det går an å organisere ei turnering. Forann kver kamp tok det minst 10 min med diskusjon om kem som var for gammel og om kem som hadde spilt for to lag under turneringa. Med andre ord lite effektivt, men eg gidder ikkje å greie ut i det lange og breie om det. Eg kan påpeike at rollemodelbegrepet ikkje er spesielt lagt vekt på, då trenerene ikkje eige moral eller god sportsånd. Det gjelder selvfølgelig ikkje for alle men for en god del. Etter en kamp med U12 gutter så skulle treneren til det tapende laget banke dommeren, her sender vi en god signaleffekt (Y).

Eg fikk jo den æren av å dømme en jentekamp sånn heilt på sparket, siden eg var kvit og fra SCORE så var det jo en selvfølge at eg kunne gjøre det, og det var forsåvidt greit. Men då eg spør turneringsansvarlig om det er nokken spesielle regler eg må forholde meg til måtte eg trekke pusten litt. For i Afrika generelt så svarer de bekreftende på ting du spør om, og det gir ofte ikkje meining i det heile tatt. Så eg spør : Det vell ikkje nokken spesielle reglere eg må ta hensyn til? Svar: Ja. Eg spør igjen: E det bare heilt vanlige regler eller er det nokken spesielle regler? Svar:Ja. Etter litt fram og tilbake i samme duren så ga eg opp og skjønte at det var heilt vanlig, i den grad det går an her nede. Er og viktig å få med seg at treneren på det eine jentelaget hadde gitt keeperen på den andre laget lov til å spille i en kamp for et anna lag tidlgere på dagen. Så da sto de der i 10 min å krangla om det, før eg braut igjennom all Bemba-mumlinga og fikk starta kampen. Kampen gikk greit for seg og det blei 0-0.

Andre ting som er moro å oppleve kan være når en vakt går av skift og setter seg på minibussen med nokke som ligner en AK47 . Det var då verdens mest naturlige ting og henge hatten sin oppå munningen som peika rett opp i taket, rett ved siden av meg. Eg går utifra at sikringa var på.