Den påfølgende uka var det duka for in-service som hadde blitt utsatt en gang allerede fordi teamlederen vi fikk fjerna mest sannsynlig ikkje fikk lov til å møte oss. Ho blei faktisk nekta å møte oss under in-serivce, for en barnehage. Ho hadde forøvrig lagt meg for hat, det fikk eg vite av en som jobber for NIF, då han kom blei han bevisst geleida rundt i diverse communitier for å se på "arbeidet" som blei gjort der. Han angra som en hund da vi var ute på byen seinere på kvelden på at han ikkje truma igjennom et møte. Grunnen til at han blei holdt unna oss var sannsynligvis at han ikkje skulle være tilstede når vi kom med all den kritiske tilbakemeldinga til SCORE ledelsen i zambia, veldig voksent gjort.
 |
| From Ei geit en sykkel og en arbeidslaus by med navn bakwe |
Vi hadde nettopp blitt introdusert for ny teamleder og han fikk jo rett og slett slengt all dritten i trynet fra oss og det tok ikkje lange tida før eg sa " du veit at du ikkje komme til å ha et liv det neste året?" til han, han var enig. Eg gir en kjapp intro i et par nøkkelemne som vi klaga på.
- I mitt tilfelle så var ikkje hostfamilien klar over at eg kom før dagen eg kom, eg sa at det var uproft av de. De svarer med at de hadde så dårlig tid, Eg svarer krast tilbake at eg ikkje kan fatte at de hadde dårlig tid når forrige frivillig slutta for 6 mnd sia. Et av mine medfrivillige kom til en familie som ikkje ville ha ho, kjempeplanlegging.
- Blei fortalt at vi kom til et system som var oppe og gikk og at vi skulle bare inn bidra videre. I mitt tilfelle så kom eg til en community som var i oppløsning, uten informasjon om nokke som helst og en arbeidsbeskrivelse som var lik for alle fant eg fort ut at var ubrukelig. En teamleder som ikkje har snakka med nokken i communitien eller besøkt den, skulle fortelle meg at det bare var å ta med en ball å leike med barna. Kjempebra tiltak.
Men alt ditta er historie no og vi fokuserer på å gjøre det så bra for de neste som mulig.
 |
| From Ei geit en sykkel og en arbeidslaus by med navn bakwe |
Vi bodde på et gammelt kloster under in-service et lite stykke unna lusaka sentrum. Det var fleire pastorer der men den eine hadde det litt spesielle navnet Ustus , og vi veit jo alle at katolske presta er glad i barn. På torsdag dro vi ut på byen og da blei pastor chester med. Pastor Chester er egentlig polakk og flytta til Zambia for 20 år siden, han har ikkje rørt alkohol eller dame siden den gang men dinna torsdagen skulle gjøre han til kjenne med begge. Som den angrende hunden han er , det må han jo være, ingen kan si at det er gøy å leve edru og i sølibat i 20år og når han då i tillegg ser ungdommen ha det moro som vi så var det på sin plass med en liten studietur ut på byen. Eg ga meg etter en pils og en halv gin då sa det stopp. Chester drakk egentlig ikkje den kvelden men Hilde klarte å lure han til å smake rom og cola nokke han reagerte sterkt på. For dagen etterpå då vi møtte på pather Ustus så sier han " what have you done to pather Chester" " nothing" sier vi, "he is laying in bed and having pain in his tummy, what have you done to him?" . Stakkar Chester tålte ikkje de glade dråpene vi ga han.
 |
| From Ei geit en sykkel og en arbeidslaus by med navn bakwe |
 |
| From Ei geit en sykkel og en arbeidslaus by med navn bakwe |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar